Hjem
 
Antall besøkende:   35384
 
Gode grunner
 
Argumenter mot
 
 
 
Kontakt oss
 
 
Folkeaksjonen for boplikt


oppsummering2007
Thursday 05. July 2012

Jon Sandviks oppsummering av valget 2007

  En seier for boplikttilhengerne

Kommunevalget på Tjøme 2007 ble et bopliktvalg og tilhengerne av boplikten vant. Høyre og Fremskrittspartiet hadde før valget 10 av 19 mandater, de gikk inn for å avvikle boplikten og mistet totalt 3 mandater. Tilhengerne av boplikt sitter nå med 12 mandater og fikk nesten dobbelt så mange stemmer som Nei-siden. Folkeaksjonen for boplikt kan ta en del av æren for dette resultatet.

Folkeaksjonens rolle

Folkeaksjonen sikret at det ble et bopliktvalg på Tjøme. Den ”la sin klamme hånd” over valgkampen på Tjøme og sikret at Nei-sida ikke kunne avspore debatten og  snakke om andre ting – trusler om eiendomsskatt, glansbilder om ”frihet til å velge” eller skrytelister om alt det fantastiske de har utrettet de siste fire årene.

Folkeaksjonen gjorde to avgjørende ting; for det første organiserte de grasrota i kommunen slik at diskusjonene over hagegjerdet ble viktigere enn det medieregisserte valgsirkuset. For det andre gjorde de grundig research slik at nei-sidas filibusterargumentasjon aldri fikk noe gjennomslag.

Vi kunne gjort mer. Vi klarte å selge mer enn 500 kllistremerker for boplikt, men under halvparten av disse ble faktisk satt på bilene. Vi kunne søkt mer medieoppmerksomhet og vi kunne stått på stand og diskutert mer med folk i valgkampinnspurten.

Men vi jobbet bevisst ut fra forutsetningen om at vi ikke ville bli fulltids, politiske sirkushester. Familie og jobb var det primære, men samtidig tok vi på oss et ansvar som engasjerte naboer.

Ledelsen i folkeaksjonen jobbet veldig demokratisk. Det var ingen som hadde spesielle ideologiske kjepphester å ri. Vi samlet oss om en minimums felles plattform: bevar boplikten. Og vi samlet folk av alle politiske overbevisninger og fra alle samfunnslag:  både lokale ”fiskere” (ikke bønder) og innflytta ”åndsmennesker”.

Saken er at politikerne og media ikke har skjønt hva som ”traff dem”. Det vi gjorde var noe ganske uvanlig, lokaldemokratiet fikk råde. Hvis vi ikke oppsummerer dette vil valgresultatet bli stående som en tilfeldighet: ”shit happens” for Frp og H, ”flaks” for Ap og Tjømelista.

Elitens politikere frykter lokaldemokratiet. Frp’s POW (Per Ove Width) vil slå sammen Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg, Ap’s Martin Kolberg vil legge lokalvalgene samtidig med stortingsvalget  slik at politikernes ”utspill” blir enda mer dominerende enn i dag.

En seier for folket

Før folkeaksjonen ble dannet var det en utbredt oppfatning blant tilhengerne av boplikt om at ”valget ville avgjøre saken til vår fordel”. En boplikttilhenger som hadde stemt Frp ved forrige valg mente at ”Frp og Høyre ville bli utradert i valget”. Den brede oppslutningen om boplikten som allerede var til stede i kommunen var den viktigste forutsetningen for utfallet av valget.

Samtidig vil vi hevde at valgresultatet viser at det ikke automatisk vill endt med seier for tilhengerne av boplikt. De to nei-partiene gikk overraskende lite tilbake. Til sammen fikk de to partiene 37,2 prosent av stemmene. I en gallup utført av Tønsbergs blad like før valget uttrykte bare 17,9 prosent av de spurte at de var mot boplikt. Halvparten av de som stemte på Frp og H var altså tilhengere av boplikt men stemte på dem allikevel.

I innspurten av valgkampen tok Venstre standpunkt for boplikt. Venstre bestod for en stor del av utmeldte og ekskluderte Frp’ere og fra den kanten fikk vi høre at de antagelig hadde vært tungen på vektskåla. Men resultatene viser at Venstre bare fikk 4 prosent av stemmene, på nivå med SV og Krf, og ett mandat. Selv uten Venstre på Ja-sida hadde boplikttilhengerne fått et klart flertall i kommunestyret (11-8)

Først og fremst var valget en seier for den brede og partipolitisk ubestemmelige ”folkeopinionen”. Ja-sida fikk ca 500 stemmer mer enn ved forrige valg (fordelt på 5 partier). Nei-sida fikk om lag 200 stemmer mindre. Frammøteprosenten på Tjøme var 70,5 prosent, mens den til sammenligning var 63 prosent på Nøtterøy og 56,7 prosent i Tønsberg. Frp gikk tilbake i alle tre kommuner, men både på Nøtterøy og i Tønsberg gikk Høyre kraftig fram. Tjøme skilte seg ut ved at både Høyre og Fremskrittspartiet gikk kraftig tilbake samtidig.

Resultat H+Frp

Valg 03

Valg 07

Tjøme

52,0

37,2

Nøtterøy

50,4

54,0

Tønsberg

43,4

49,5

Fremskrittspartiet fikk størst tilbakegang med –10,2 prosent, men om vi ser på nabokommunene hvor Høyre begge steder hadde en klar framgang kan vi si at Høyre allikevel ble straffet hardest. Høyre hadde i snitt en framgang på 11 prosent på Nøtterøy og i Tønsberg, men på Tjøme hadde de en tilbakegang på –4,6 prosent. Potensiellt tapte altså partiet 15 prosent på å ta et så klart standpunkt mot boplikten.

Fremskrittspartiet var langt sleipere enn Høyre; de deltok lite i debatten om boplikt og nevnte ikke engang saken i sitt valgprogram. Høyre ble altså straffet for sin åpenhet, men vi må også anta at Høyre har en velgermasse som er noe mer politisk bevisste en Frp.

Det udemokratiske Frp

I tillegg til at valget var en seier for boplikten var det også en seier for lokaldemokratiet. Boplikten ble satt på dagsorden ved at de to nei-partiene konkurrerte om hvem som var den tøffeste liberalisten. Høyre reiste først saken som en valgkampsak, og for å overgå dette foreslo ledelsen i Frp å fjerne boplikten midt i perioden, uten å spørre hverken velgerne eller sine egne partimedlemmer. Den første konsekvensen av dette var at Frp måtte ekskludere halvparten av medlemmene. Som utmeldt Frp’er Rita Sundseth Eriksen uttrykte det i et innlegg i Tønsbergs Blad:

 ”Er Frp bare tilhenger av folkeavstemming der de er sikre på å få det resultatet de ønsker?”

Dette partiet kom til makta i kommunen på bakgrunn av en bred motstand mot bomringen rundt Tønsberg, ved valget i 2003. Før dette valget uttalte Frp-ordføreren at han ville beholde boplikten. De har siden demonstrert null respekt for sine egne løfter og null respekt for folkeopinionen. I en så omstridt sak som boplikten, tar man seg ikke bare til rette, selv om man skulle sitte med det politiske flertallet, et flertall som til overmål var sikret av en helt annen politisk sak. Ved radikale endringer bør man ha et solid politisk mandat i ryggen. Hvis ikke er det maktmisbruk.

Høyres filibusterargumentasjon

Høyre var altså langt ærligere i det politiske spillet enn  Frp, men også dette partiet kan kritiseres. Særlig bruken av statistikk var frekk. I snart en mannsalder nå har man diskutert ”eldrebølgen” i Norge. Mot denne bakgrunnen tillot Høyre seg å framstille ”forgubbingen på Tjøme” som et resultat av boplikten. Men søskenkullene blir stadig mindre, landet over. Vi som vokste opp på 70-tallet var gjerne to søsken, våre foreldre var 6 søsken. Dette blir det forgubbing av, men det har ingenting med boplikt å gjøre.

De framstillte også stagnasjon i befolkningsveksten i kommunen etter år 2000 som et resultat av boplikten. Enda vi før år 2000 hadde hatt boplikt i 25 år, hvor folketallet steg med omtrent 50%. Hvorfor skulle boplikten begynne å virke negativt først etter 25 år? Er det ikke mer nærliggende å søke forklaringen på stagnasjonen i  Frp/H kommunestyrets bevisste politikk om ikke å håndheve boplikten? Eller kanskje kommunen har nådd et metningsnivå, hvor ytterligere befolkningsvekst vil ødelegge kommunens særegne karakter?

I slutten av valgkampen viste partiet også en rørende omsorg for Hvasser skole, som ved skolestart høsten 2007 bare fikk 2 nye elever. De underslo at elevtallet ved skolen fortsatt var langt høyere enn på 60- og 70-tallet og de underslo at store variasjoner i alderskullene er et naturlig trekk ved små befolkninger. På 60-tallet gikk elevene på Hvasser to og to klassetrinn sammen. Da kunne klassenes størelse variere fra 2 til 18 elever.

Men hvorfor skulle en oppheving av boplikten føre til befolkningsøkning? Her fremmet Høyre det absurde argumentet om ”investeringsfella”. I enkelhet går dette ut på at når det er vanskelig å selge en bolig risikerer boligkjøpere å bli sittende med boligen uten å få solgt den, dersom de ønsker å flytte fra kommunen. De taper på investeringen sin. Dersom boplikten oppheves vil det komme mange flere kjøpere på markedet og boligene blir lette å selge. Men dette er ikke forholdet på Tjøme. Kommunen har fylkets høyeste boligpriser og de stiger også mest. Den store faren er at boliger blir for dyre her ute, og at for få tar seg råd til å kjøpe. Dette poenget er det bare et par fanatikere i Høyre som ikke har forstått.

Tjøme Høyre har helt dogmatisk tatt til seg alle argumentene til professor Normann Aanesland. Det er ingen argumenter de har framført som de ikke har fått fra Aaneslands pamflett. Ikke en eneste selvstendig tanke har de tenkt. Hvorfor tok de på seg denne emisær-rollen? Overdreven tro på egne lederegenskaper? Ønske om å gjøre den sentrale parti-ledelsen til lags? Eller i egen vinnings interesse?

De andre partiene

Ap og Tjømelista, de to store ja-partiene i kommunen gjorde etterhvert en solid innsats for boplikten, men fra vårt ståsted så det ut som om de lenge satt på gjerdet. De forstod ikke med en gang at dette var en sak som ville avgjøre valget, og skape eller ødelegge partier.

De var opptatt av de allmene slagordene sine: ”trygghet og felleskap”, ”god jul og godt nyttår” eller hva de heter. For Tjømelista var dette en sak som kunne gjort dem til det største partiet i kommunen, som det nå ble, var det bare Ap som kan si seg fornøyd med uttellinga.

Krf og SV har også grunn til å gremmes. De manglet noen håndfuller stemmer på å knipe mandatet fra Venstre. Hadde de satt seg inn i bopliktsaken og kjempet for den ville de vært inne med et mandat hver.

Håndheve boplikten!

Nå er det viktig at den nye ledelsen i kommunen tar tak i arbeidet med å håndheve boplikten. Vi foreslår at ledelsen tar kontakt med de andre 75 bopliktkommunene landet rundt og forsøker å få i stand et interkommunalt spleiselag for å bekjempe boplikt-sniking. Dette spleiselaget bør så hyre inn en skarpskodd advokat til å rydde opp.

Ved å sende et strengt brev til å alle som ikke opprettholder boplikten i henhold til folkeregisteret, vil 50 prosent av de feigeste snikene gi opp.

Dernest blinker man seg ut den sniken som er lettest å slå i en rettsak og går til sak mot ham. Dette vil få enda flere snikere til å gi opp.

Ettersom det det kjøres flere og flere saker vil de bli lettere og lettere fordi det etableres en presedens. Saksomkostningene betales av taper, så snart vil bopliktsniking være et svært lite problem.

Dette interkommunale spleiselaget kan også se på forslag til lov-revisjon. Slektskapsparagrafen er antagelig en forutsetning for for å få politisk oppslutning om boplikt. Men behøver tidsfristen å være så kort som 5 år før etterlatte kan arve boligen som fritidsbolig? Kanskje denne grensen bør utvides til 15 år. Det er vel først da man kan snakke om å arve barndomshjemmet?

Jon Sandvik, 30.september 2007

  

Tillegg, valgresultatene i Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg


< Forrige   Neste >
     
Bakgrunn
 
Statistikk
 
Intervjuer
 
Debatt
   
List etter dato
 
Boplikt-tjome is hosted and designed by Iris Informatikk