Hjem
 
Antall besøkende:   34612
 
Gode grunner
 
Argumenter mot
 
 
 
Kontakt oss
 
 
Folkeaksjonen for boplikt


Bo- og skriveplikt
Tuesday 12. June 2007

Bo- og skriveplikt

For noen år siden kom jeg i snakk med en gondolier i Venezia. Han tilhørte en slekt av ekte venetianere. Ulykken bestod i at familien ikke lenger hadde økonomisk anledning til å bebo sin vakre vannby.

Av Niels Chr. Geelmuyden

Image
Niels Chr. Geelmuyden er skribent, bosatt på Tjøme

En styrtrik japansk familie hadde kjøpt familiens gamle hjem. De brukte nå boligen en uke i året, under karnevalet i februar. Gondolføreren og hans familie var blitt nødt til å bosette seg i den heslige industribyen Mestre på fastlandet. Han er ikke alene om sin skjebne. Antall innbyggere i Venezia er blitt halvert på 40 år. I 1966 bodde det 121 000 mennesker i den merkverdigste av alle byer. Nå er innbyggertallet sunket til nærmere 60 000. Med en kvadratmeterpris på 64 000 kroner, tvinges stadig flere av de innfødte til å forlate hjembyen. Barna deres taper simpelthen budrundene mot søkkrike hyttefolk fra hele verden.
    Avisen La Repubblica frykter med all rimelig grunn at Venezia vil utvikle seg til et sjarmløst Disneyland, en tom kulisse for de 18 millionene turister som årlig oppsøker byen. Når byens autensitet og egenliv bringes til opphør, forsvinner også dens sjel. Barnet forsvinner simpelthen med badevannet. De fleste mennesker vet ikke å verdsette det de har før dagen kommer da de har mistet det. Da er det ofte ugjenkallelig. 
    Det var under mitt møte med den fortvilede gondolier jeg forstod betydningen av fenomenet boplikt. Nå har jeg i åtte år selv bebodd et ferieparadis i Norge, hvor det i 30 år er blitt praktisert boplikt. Ordningen har virket slik partiet Høyre håpet da den ble innført. Antall fastboende har i disse årene økt med 50 prosent. I de foregående 100 årene, før boplikten ble innført, gikk befolkningstallet tilbake.
    Ingen forventer annet av Fremskrittspartiet enn at de gladelig lar tøyleløse markedskrefter legge et levende lokalsamfunn i ruiner. Bedrøvelsen knytter seg til hvordan det en gang verdikonservative partiet Høyre har latt seg vulgarisere. C.J.Hambro ville rotert i sin grav om han visste hva for noen sneversynte høkerhoder som skulle komme til å bemektige seg sentrale posisjoner i partiet. Dessverre må man ganske ofte gi Georg Johannesen rett i at det er  en skrikende mangel på dannede høyrefolk her i landet. Noe særlig mer presentabel blir ikke partiets fremferd sett i lys av at de lokale partitoppene selv besitter store strandeiendommer som vil mangedoble sin verdi dersom boplikten avskaffes.
    Høyre har aktivt forsøkt å lansere bolyst som bopliktens motstykke. Det er ikke bare uredelig i den forstand at motsetningen til lyst bestandig har vært ulyst. Ingen fastboende på Tjøme drives meg bekjent av ulyst. Det eneste som fyller folk med ulyst her ute i havgapet er faren for at nabohusene skal mørklegges i vinterhalvåret hvis boplikten bringes til opphør.
    Det forteller mye om verdikrisen i Høyre at partiet underkjenner verdien av forpliktelser. I trafikken er det flere gode grunner til at man har satset på vikeplikt fremfor vikelyst. En av dem består i at man på den måten forebygger ulykker og misforståelser. Trafikken flyter lettere som følge av enighet om denne plikten. Dessuten kan man lettere fastslå skyld hvis en ulykke likevel inntreffer. Innførte man vikelyst som prinsipp, kunne folk finne på å vike bare for annenhver bil eller bare for blankpolerte børstraktorer.
    På mange områder av det moderne liv innser folk at plikter er til gavn for fellesskapet. Hadde man erstattet den militære verneplikt med vernelyst, taler mye for at Norge ville vært uten et forsvar. Det er ikke innført skoleplikt her i landet for å kunne plage flest mulig barn så mange timer daglig som mulig. Gjennom skoleplikt vil man sikre seg at alle får tilgang til de grunnkunnskaper som gjør demokratiet levedyktig. Skatteplikt innbringer for vesentlig mer til felleskassen enn skattelyst. Jeg har selv forsøkt å betale skatten med glede. Det er dødfødt. Skatteoppkreveren vil mye heller at man betaler med penger. Hva jeg vil frem til er at lysten i mange tilfeller er en svikefull størrelse. Lysten betjener bare seg selv. Plikten er til for andre.
    De fleste vil være enige om at det må finnes regler for hva en bolig skal kunne brukes til. Naboer vil med all mulig rett kunne protestere dersom en bolig omdannes til bordell eller deponi for radioaktivt avfall. Endog Fremskrittspartiets fanebærere ville ventelig satt foten ned i møte med slike bruksendringer. Det eiendommelige er at man ikke regner opphør av selve boligfunksjonen som en like alvorlig bruksendring. Image
    Historieløse folk later til å tro at plikt var noe som pramdragere og leilendinger drev med i gamle dager. Et åk som moderne mennesker er lykkelig befridd fra. En debattant har uttalt at boplikt i praksis gjør Tjøme til en av de siste sovjetrepublikker.
     I virkeligheten er det fremfor noe annet plikter som holder et samfunn sammen. For så vidt også en familie. Hvis en familie ikke har annet felles enn uforpliktende rettigheter, er dens dager som verdifellesskap forbi. Hovedproblemet i de fleste norske familier av i dag er at barna vokser opp med for mange rettigheter og for få plikter. Familiene deler i så måte skjebne med landet som helhet.
    Av uvisse årsaker tror mange mennesker nå til dags at saligheten er pliktfri. Hvis en vare er pliktfri, eller duytfree som man ofte sier, kjøper vi den på rappen, uavhengig av om vi behøver gjenstanden og uavhengig av om vi har ti stykker fra før som vi ikke bruker. Fraværet av plikt virker tilsynelatende så berusende at vi føler oss forpliktet til å kjøpe hva det skal være.
    Adskillige tegn kan tyde på at samfunnet burde bestått av langt flere plikter. Hadde jeg selv kunnet bestemme, ville jeg i første rekke innført generell bo- og skriveplikt. For ikke å glemme roplikt i hele skoleferien.


< Forrige   Neste >
     
Bakgrunn
 
Statistikk
 
Intervjuer
 
Debatt
   
List etter dato
 
Boplikt-tjome is hosted and designed by Iris Informatikk