Hjem
 
Antall besøkende:   34612
 
Gode grunner
 
Argumenter mot
 
 
 
Kontakt oss
 
 
Folkeaksjonen for boplikt


EU-dommen
Friday 11. May 2007

EU-dommen

”de som håper (EU-) dommmen betyr slutten for de norske (boplikt) reglene gleder seg kanskje for tidlig”. Dette er konklusjonen til Hans Petter Graver, professor i Jus ved universitetet i Oslo.


Forskjellsbehandling av utlendinger

Gravers oppsummering ”Boplikt på norsk” (les her) stod på trykk i Nationen 9. februar i år. En viktig grunn til at EU-domstolen opphevet boplikten i Festersens tilfelle, var at den danske loven forskjellsbehandlet tyskeren Festersen, i forhold til dansker:  ” Domstolen kom likevel i det konkrete tilfellet til at en straffesanksjonert personlig boplikt ikke var egnet til å hindre avfolkning av distriktet når eiendommen kunne kjøpes av lokale uten boplikt.” oppsummerer Graver.
Da den norske konsesjonsloven (som regulerer boplikten) ble revidert i 2003, var et av formålene med revisjonen at loven skulle harmoniseres med EØS reglementet. Blant annet at norske og utenlandske borgere ikke skulle forskjellsbehandles.

Ikke bare fri flyt av kapital

” Den norske konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom, (...) blant annet for å tilgodese fremtidige generasjoners behov, (...) hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser og hensynet til bosettingen. Alt dette er lovlige hensyn i forhold til EF-retten og kan derfor begrunne begrensninger i kapitalens frihet.” sier Graver videre.
Dette er et viktig poeng siden de ekstreme markedsliberalistene framstiller det som om EU er enøyd opptatt av fri flyt av kapital.

Personlig boplikt

Videre er den danske konsesjonsloven personlig, det vil si at eieren selv må bo på eiendommen. Derfor refererte EU-dommen til boplikt for Festersen som et brudd på menneskerettighetene, retten til å bosette seg der en vil. De fleste vil sikkert oppfatte det som en vulgarisering av menneskerettsbegrepet, men la oss følge juristenes argumentasjon: Festersen må ha lov til å eie land i Danmark, selv om han bor i Tyskland.
Under den norske konsesjonsloven har han rett til det. Under den norske konsesjonsloven er ikke boplikten personlig. Så lenge det bor fastboende i helårsboligen, kan disse godt være leietagere.
” De elementer som EF-domstolen fant uforholdsmessige ved de danske reglene foreligger ikke i forhold til de norske. Avgjørelsen er derfor i seg selv ikke noe argument for at de norske reglene er i strid med EØS-avtalen” – konkluderer Graver.

Regjeringen vil forsvare konsesjonsloven

I en uttalelse 8. mai i år, sier landbruksminister Terje Riis-Johansen
” Etter de undersøkelser som er gjort omkring de rettslige sidene av saken er det klart at det også etter avgjørelsen av Festersen-saken er mulig å ha bestemmelser om boplikt.”
det ville vært ganske merkelig om en EU-dom skulle snu opp ned på hele den norske konsesjonslovgivningen. Loven ble revidert i 2003 og denne revisjonen er oppsummert i Odelstingsproposisjon 79 (2002-20003). Det er et omfattende arbeid som uttrykker en nasjonal konsensus, samtidig som det tar hensyn til EØS lover og regler. Loven var på høring hos flere fylker og kommuner, departementer, nasjonale og lokale interesseorganisasjoner. Ikke minst ble loven vurdert av juridisk ekspertise fra mange hold. Motstanderne av konsesjonsloven, de som bare tenker ”fri flyt av kapital” utgjør et ekstremistisk mindretall.

Ikke bare ”bygge, bygge”, det er også noe som heter miljø.


< Forrige   Neste >
     
Bakgrunn
 
Statistikk
 
Intervjuer
 
Debatt
   
List etter dato
 
Boplikt-tjome is hosted and designed by Iris Informatikk